Boken er på mange måter et lite eksperiment. Jeg blander to sjangere som i grunnleggende form er ganske så forskjellige. Fagboken kan lett bli for tørr og oppramsende, mens romanen stiller helt andre krav til å fortelle en historie med et plott, samt skriveferdighet og evne til å levendegjøre stoffet. Under arbeidet med jerntriangelet er det ingen tvil om at det mest krevende har vært å finne den bærende historien. Jeg endte opp med at det var den faglige utviklingen de går gjennom som skulle være grunnstammen. I tillegg må det være et variert og flytende språk. Og det faglig må henge på greip. Det har aldri vært min ambisjon å presentere nye faglige funn, men derimot å oppsummere "common sense" på området. Jeg mener faktisk at det ikke har skjedd så mye banebrytende innen disse fagområdene de siste 20 årene ... OK, vi har fått agile development og enterprise architecture, men hvor mye nytt er det egentlig? Og hvor mye har prosessarbeidet endret seg fra Hammer's BPR til nåværende BPM? Tja. Det er i seg selv en ganske stor diskusjon ...